Interessen for dyr og dyrehold er en livsstil
Anita satset alt på hobbyen, og startet dyrebutikk: Pets Kolsås leverer høykompetanse.
Når mor og datter ikke er i butikken og møter mennesker med eller uten medfølgende firbeinte, er de mest sannsynlig bare et par steinkast unna – altså hjemme på småbruket sitt i Lommedalen. Og der er det masse liv og røre! Vi møter tre stykk Welsh springer spaniel, åtte Alaska huskyer, 11 spælsauer, seks høner, to minigriser, – og to katter som har det som plommen i egget. Det er mange mager å mette, og mye kos og stell som skal fordeles.
Den innholdsrike butikken har holdt til her på Kolsås senter siden 2018, og vært en del av Pets-kjeden like lenge. Før de flyttet butikken hit, holdt de til på Vøyenenga, da under navnet Dyrefôrexpressen. Her på Kolsås fikk de bedre lokaler og større plass, og så kom de mye nærmere mange av kundene sine.
Pets Kolsås er først og fremst en spennende utstyrsbutikk for hund og katt. I tillegg har de mye bra til både smådyr, fugl og fisk.
– Vi har god dyreforståelse og fagkunnskap, og følger med i markedet for å kunne tilby det beste for de fleste typer kjæledyr, forteller Anita.
KJENNER SINE KUNDER GODT
– Vi har veldig mange faste kunder, og blir godt kjent med både dyr og eiere. Vi hjelper til så godt vi kan med råd om fôr, stell og utstyr – og dialogen er alltid god, sier Anita med et smil. Hun presiserer at det morsomste med å drive dyrebutikk er kontakten med alle de forskjellige menneskene og deres bestevenner – selvom hun også syntes det er spennende å følge med på produktutvikling og det som skjer i bransjen.
Pernille gir tips: «En stødig hånd og en god klotang, tillegg til ro, ros – og belønning til slutt!»
NORGES NASJONALHUND
Den første vi møter når vi kommer til butikken er Lundehunden Irpa på 1,5 år. Hun er livlig og glad, med store brune øyne og stolte spisse ører.
Mammaen hennes viser frem noen av Irpas «spesialiteter»; altså de anatomiske særtrekkene som denne gamle norske hunderasen er alene om å ha. Som ekstra-tærne. De som gjør hunden i stand til å klatre rundt i ufremkommelig steinur, der lundefuglene hekker. Og ørene, som kan foldes sammen for å beskytte det indre øret når hunden arbeider i trange bergganger.
Det hypermobile skulderleddet gjør at forbeina kan «gå i spagaten», og nakkeleddets fleksibilitet gjør at den kan bøye hodet langt bakover.
Lundehunden ble tidligere brukt langs store deler av norskekysten for å hente ut fugler fra reir. Disse ble brukt som mat – og fjærene laget man dyner og puter av. Etterhvert som andre fangstmetoder overtok ble den super-spesialiserte Lundehunden mindre etterspurt. I dag er det bare rundt 650 eksemplarer igjen i Norge.
LØVEHUNDER I PRØVEROMMET
Vi treffer også stamkunden Merethe i butikken. Hun har hendene fulle av to flotte eksemplarer av den afrikanske jakthunden Rhodesian ridgeback.
Når de to hundene (som tilsammen veier 140 kilo) skal fôres, går det unna! Da det er greit at parkeringsplassen begynner der butikken slutter.
Det blir forholdsvis mye «armer, labber og bein» når store dekken skal prøves og 40 klør klippes – samtidig som to gode jaktsnuter oppdager frysedisken med den beste maten…!
«GÅRDSDRIFT» I VILLASTRØK
Vi blir spente med Anita og datter Pernille hjem til småbruket for å se på hobbyene deres. Det ligger bare få minutters kjøring unna det travle kjøpesenteret. Men det føles som en helt annen verden! Den landlige idyllen er harmonisk; selv ikke de åtte beboerne i hundegården er hørbare.
«Villsauene» som tusler fritt rundt blant trærne ovenfor huset koser seg på et stort område. Den tykke, raggete pelsen beskytter godt mot alt slags vær, og hele flokken kommer løpende når de ser Anita – de er veldig tamme.
Hønene bor i det røde uthuset, der har de det varmt og godt, og legger fine egg hver dag. Her bor også to små kosegriser – og alle er venner med hverandre. Dyreliv på sitt beste!
ÅTTE HUSKYER I HUNDEGÅRDEN
Pernille har nylig avsluttet naturbrukslinjen ved Tana VGS, der hun hadde hundekjøring som spesialisering. Det hun lærte der har hun tatt med seg hjem hit til Lommedalen, og her praktiserer hun trekkhundhold og kjøring hele året. Med slede når det er snø – og med vogn på barmark.
Syv av hundene er hennes egne, den åttende er lånt inn for å få spannet til å gå opp. Femundløpet og andre tøffe løp er viktige sesongmål; Pernille deltar på så mye som mulig. Og som regel er også mor med på laget – både som sjåfør og litt til.
Treningsforholdene i nærområdet er perfekte. Slettene som om sommeren er greengress og fairway for Lommedalen Golfklubb er i dag «hvite vidder» for et ivrig hundespann.
